Sekretariatet
Finansklagenemndas sekretariat er ledet av administrerende direktør. Sekretariatet var i 2025 organisert i seks avdelinger. En avdeling var ansvarlig for det innledende saksarbeidet, IT, og det organisatoriske arbeidet med nemndene, og en avdeling var ansvarlig for HR og virksomhetsstyring. Det juridiske arbeidet med sakene er organisert i fire fagavdelinger.
Sekretariatets ledelse 2025

Jørn Ingebrigtsen
Administrerende direktør

Marianne Uppman
Avdelingsleder/advokat
Avdeling Bank, finans, verdipapirfond og inkasso

Mette Skolmli
Avdelingsleder
Avdeling IT/Støtte

Hilde Nordstrand Kapskarmo
Avdelingsleder/advokat
Avdeling Person

Øystein Johansson Saltveit
Avdelingsleder/advokat
Avdeling Eierskifte

Lotta Bjørknes
Avdelingsleder/advokat
Avdeling Skade/ansvar

Anne-Cathrine Aas
Avdelingsleder, Avdeling HR, administrasjon og økonomi
Fagavdelingene
Forsikring er inndelt i tre avdelinger; Skade/Ansvar, Person og Eierskifte. Bank, finans, verdipapir og inkasso er organisert i en avdeling. Fagavdelingene avgir vurderinger med sikte på å løse flest mulig saker. Partene har mulighet til å kreve saken nemndsbehandlet etter at den er behandlet i fagavdelingene.
HR
I 2025 har Finansklagenemnda jobbet videre med å ivareta et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Årets målinger av medarbeidertilfredshet og arbeidsmiljø viser fremdeles svært gode resultater. Det har vært jobbet spesielt med mangfold og inkludering, og det har blant annet blitt opprettet et eget mangfoldsutvalg.
Totalt sykefravær siste år utgjorde 3,2 % av total arbeidstid i året, mot 6 % i 2024, hvorav 2,6 % utgjorde legemeldt sykefravær. Dette er lavere enn både snittet i bransjen på 4,1 % og snittet i Norge på 5,5 % for 2025 (begge legemeldt sykefravær). Finansklagenemnda følger utviklingen i sykefraværet nøye.
Det var relativt få oppsigelser i løpet av 2025, men økt saksmengde på de fleste fagområdene har medført at antall stillingshjemler og ansatte har økt gjennom året.
IT/BackOffice
BackOffice tilrettelegger for at fagavdelingene kan utføre sin jobb på en effektiv måte, ved registrering og kvalitetssikring av mottatte klagesaker. Videre skal de klargjøre alle saker som skal nemndbehandles. Sakshåndteringen for nemndene følger stramme tidsfrister.
Utvikling og forvaltning
Vi har kontinuerlig fokus på sikkerhet, brukervennlighet og funksjonalitet i våre interne og eksterne applikasjoner. Digital kommunikasjon er den foretrukne kommunikasjonsformen. Ved utgangen av 2025 er ca 95 % av all kommunikasjon med klager elektronisk via Min sak, og 99 % av all kommunikasjon med foretakene i Foretaksportalen.
Vi jobber kontinuerlig med forbedringer av både Klageskjema, Min sak og Foretaksportalen, med fokus på bedre brukeropplevelser. Våre digitale plattformer skal være enkle og intuitive i bruk. Vi har som mål om at våre brukere, både interne og eksterne, skal få rask og riktig veiledning dersom det oppstår problemer. Forvaltning og utvikling av digitale plattformer og IT-systemer har høy prioritert.
Sikkerhet
Vi har gjennom hele 2025 fortsatt arbeidet med ulike sikkerhetstiltak. Bl.a. har vi startet et omfattende arbeid knyttet til vårt saksbehandlingssystem. Systemet er i dag basert på en Windows applikasjon, og dette vil bli konvertert til en Web basert løsning. Dette er i tråd med både sikkerhetsanbefalinger, teknologisk utvikling og virksomhetens langsiktige behov for fleksibilitet, integrasjoner og regulatorisk trygghet.
Digital utvikling
I 2025 lanserte vi nye nettsider, utviklet for å gi en mer informativ klageprosess. Med en digital veileder håper vi å gjøre klageprosessen oversiktlig, slik at klager raskt finner ut hva det kan klages på og hva som bør være på plass for å få sendt inn en klage.
Samtidig som nettsiden skal gi informasjon om hvem FinKN er, har vi lagt vekt på å formidle aktuelle saker og faglige oppdateringer, både til de som klager og til finansbransjen – og til de som bare ønsker informasjon.
Alt i et moderne og brukervennlig design.
I 2024 startet vi arbeidet med utforming av en generativ KI, til bruk ved utarbeidelse av redegjørelser til nemndene. Arbeidet med denne ble avsluttet i 2025, men resultatet ble ikke helt slik vi håpet. Arbeidet har imidlertid gitt oss viktige erfaringer. KI‑prosjekter krever en presis, detaljert og realistisk definisjon av behov – ikke bare et mål om effektivisering. KI‑utvikling kan ikke løses som rene teknologiprosjekter, men krever kontinuerlig involvering fra fagpersoner som kan definere behov, tolke resultater og vurdere kvalitet. I vår videre arbeid med KI, har vi nå en bedre forståelse av behov, teknologiske muligheter og krav til datagrunnlag, styring og organisering. Dette gir oss et sterkere fundament for å lykkes i neste prosjekt.
Personvern
Finansklagenemnda jobber systematisk for å sikre at alle personopplysninger behandles i samsvar med personvernlovgivningen.
Finansklagenemnda har løpende fokus på kompetanseheving innen GDPR, og jobber systematisk for å heve bevisstheten rundt personopplysningssikkerhet hos den enkelte ansatte.
«Finansklagenemnda jobber systematisk for å sikre at alle personopplysninger behandles i samsvar med personvernlovgivningen.»
Finansklagenemnda har et system for varsling av mulige avvik. Varslinger følges løpende opp, og ved avvik som sannsynligvis vil medføre en risiko for fysiske personers rettigheter og friheter, sendes varsel til Datatilsynet. Ingen av varslene til Datatilsynet i 2025 resulterte i reaksjoner fra tilsynet.
Personopplysningssikkerhet står også sentralt i arbeidet med forvaltning og utvikling av Finansklagenemndas digitale systemer, hvor innebygd personvern tilstrebes i størst mulig grad.