Finanasklagenemda

Annen type svindel enn tidligere

Svindel i dag har beveget seg fra enkle, gjennomskuelige e-poster til ekstremt sofistikerte metoder som utnytter både ny teknologi og menneskelig psykologi. Sosial manipulering er kanskje det mest sentrale trekket ved at svindlere utgir seg for å være autoriteter du stoler på som banker, politi eller relasjoner som nær familie. Dagens svindel er også preget av digital profesjonalitet ved perfekt norsk språk, identiske kopier av nettsider og spoofing (anropet kommer fra et offisielt nummer). Det er også en økning av investeringssvindel og kjærlighetssvindel. Her bygger svindleren opp tillit over tid og spiller på følelser for å få ofrene til å overføre penger.

Finansklagenemnda mottok 834 klagesaker knyttet til svindel i 2025. Dette er omtrent på samme nivå som i 2024. Problemstillingen i disse sakene er hvorvidt det er forbrukeren eller finansforetaket som skal dekke tapet etter en svindel, og om foretaket er forpliktet til å tilbakeføre beløpet etter finansavtalelovens § 3-32.

Forbruksgjelden i Norge har økt de siste årene, noe som også har medført en økning i antall klagesaker innenfor utlån. Finansklagenemnda mottok 604 slike saker i 2025, noe som utgjør en liten økning fra 2024. Sakene knytter seg først og fremst til finansforetakenes kredittvurdering og om låneopptaket burde ha vært frarådet eller avslått.

Flere opplever at kundeforholdet begrenses eller sies opp som følge av strengere hvitvaskingskontroll. Dette skjer ofte fordi banken vurderer dokumentasjon på midlenes opprinnelse eller svar på kundeoppfølging som utilstrekkelig. Det ble mottatt ca 300 slike saker i 2025. Dette er på samme nivå som i 2024.

Renteregulering av boliglån med flytende rente

Finansklagenemnda mottok flere klager i 2024 og 2025 om adgangen til å regulere renten på lån med flytende rente. Disse kom inn etter at EFTA-domstolen hadde kommet med en rådgivende uttalelse til to islandske tingretter. I uttalelsen la EFTA-domstolen vekt på at boliglånsdirektivet og forbrukeravtaledirektivet krever at innholdet i rentejusteringsklausuler i boliglånsavtaler med flytende rente skal være «gjennomsiktige» (dvs. tilstrekkelig klare, tilgjengelige, objektive og etterprøvbare), og at de ikke vil være gyldige dersom de er urimelige for forbrukerne. Høyesterett på Island konkluderte i sin dom med at alle vilkårene med unntak av ett, var urimelige. Det som ble stående igjen var vilkåret om endring i tråd med sentralbankens styringsrente. Klagesakene ble behandlet i Finansklagenemnda i 2025/2026. Finansklagenemnda kom i sin avgjørelse til at rentereguleringsvilkårene samlet sett var urimelige. Nemnda tok derimot ikke stilling til rettsvirkningene. Nemndsavgjørelsene er ikke akseptert av foretaket og vi er kjent med at klager har tatt ut stevning i disse sakene.

Kredittavtale – identitetstyveri

FinKN 2025-921. I 2023 ble det tatt opp et lån på kr 205 000 i klagers navn, angivelig av hennes daværende ektefelle som benyttet hennes Bank-ID. Klager ble oppmerksom på misligholdet i april 2024, politianmeldte saken og reklamerte til foretaket. Foretaket avslo reklamasjonen. Klager anførte at hun ikke var ansvarlig for kredittavtalen, da hun ikke samtykket til låneopptaket. Foretaket anførte at klager var ansvarlig og hadde handlet i strid med vilkårene for Bank-ID. Nemnda kom til at klageren ikke var ansvarlig for lånet. Det forelå ikke kvalifisert sannsynlighetsovervekt etter 3-6 (4) for at klageren hadde samtykket til låneopptaket. Flertallet la gjørende vekt at klager av praktiske årsaker hadde valgt å opptre i strid reglene om Bank-ID og sine forpliktelser overfor foretaket. Pliktbruddet var dermed bevisst. Klageren ble erstatningsansvarlig etter §3-20 (4), jf. §3-19 (1), for bankens tap, med reduksjon 50 % som følge av bankens medvirkning ved låneopptaket.

Vipps – heving av avtale

I FinKN 2025-816 mottok klager kr 25 253 som stammet fra en vishing-svindel mot en eldre kvinne. Klager forklarte at han hadde blitt bedt av en kamerat om å motta midlene via Vipps på kameratens vegne og ta ut disse i kontanter. På bakgrunn av dette fikk klager tre måneders karantene. I 2024 ble det avsagt dom i svindelsaken, hvor avsender av betalingen ble dømt for grovt bedrageri mot en rekke eldre personer. Det fulgte av dommens premisser at klager hadde latt seg rekruttere som muldyr. Betalingsforetaket besluttet derfor den å heve avtalen med klager.

Når klageren opprinnelig ble ilagt sanksjon i form av tre måneders karantene, fant nemnda det problematisk at foretaket senere bestemmer seg for ytterligere og strengere reaksjon uten at dette kunne begrunnes i nye opplysninger. Det kan ikke være avgjørende om det i 2022 eventuelt kunne ha vært grunnlag for en strengere reaksjon. Nemnda viste også til at det ikke har vært noe å utsette på kundeforholdet etter at karantenen utløp i 2022. Klager fikk medhold i at oppsigelsen ikke var berettiget.