Finanasklagenemda

Trender og utvikling i 2025

Saksmengden innenfor fagområdet har variert de siste årene. I 2025 mottok vi 701 saker, en økning på 8,5 % fra året før. Denne veksten antas å reflektere den generelle økningen i samfunnets forbruksgjeld.

«Flere saker knyttet til låneavtaler.»

Hovedvekten av klagesakene gjelder omstridte inkassokrav. Andre typiske temaer er mangelfulle varsler eller spørsmål om foretaket har opptrådt i tråd med god inkassoskikk. I mange tilfeller består klagen av flere forhold, som når en forbruker både er uenig i kravet og hevder at den opprinnelige fakturaen ikke er mottatt. Det er en økning av saker knyttet til låneavtaler.

En del av de innkomne sakene avvises fra behandling, primært fordi de allerede er rettslig avgjort i forliksrådet eller av namsmyndighetene. I 2025 utgjorde dette 38 saker. Videre faller enkelte klager utenfor Finansklagenemndas mandat, enten fordi klageren er næringsdrivende, eller fordi saksforholdet ligger utenfor nemndas virkeområde. Totalt var det 143 saker som ikke kunne tas til behandling i 2025.

Blant sakene sekretariatet realitetsbehandlet, fikk forbrukeren medhold i 78,2 % av tilfellene – en økning på 20 prosentpoeng fra 2024. Det bør imidlertid bemerkes at mange saker løser seg tidlig i prosessen; ofte velger inkassoforetaket å ettergi kostnadene før sekretariatet har foretatt en endelig vurdering.

Nemndspraksis

Det var kun 16 saker som gikk videre til nemndsbehandling i 2025. Av disse gjaldt 11 av sakene omtvistede krav. Forbruker fikk medhold i 77,8 prosent av sakene.

FinKN 2025-1132. Saken gjaldt innfordring av utenrettslige inkassoomkostninger etter en oppsagt forsikringsavtale hos NN Forsikring. Klager sa opp avtalen i januar 2025 fordi han mente en varslet premieøkning var urimelig og i strid med god forretningsskikk. En sluttfaktura på kr 10 535 ble sendt til inkasso, og saken endte hos namsmannen og senere i forliksrådet etter at klager fremmet innsigelser. Flertallet mente at saken burde realitetsbehandles selv om den var berammet for forliksrådet. Flertallet la vekt på at e-postutvekslingen i januar 2025 viste en tydelig uenighet om premiens størrelse. Siden kravet objektivt sett var omtvistet, falt det utenfor inkassolovens område for ordinær inndriving. Nemnda konkluderte med at inkassoforetaket burde ha frafalt kravet på de utenrettslige kostnadene da de ble kjent med tvisten.

FinKN 2025-1007. Saken gjaldt innfordring av et misligholdt gjeldsbrev fra 2016 med en avtalt rente på 17,99 %. Kravet ble gjenstand for totalt fem utleggsforretninger hos namsmannen i perioden 2017 til 2024. Ved de fem behandlingene ble det fastsatt utenrettslige inndrivelseskostnader på totalt kr 7 000, mens det samlede kravet (inkludert renter og rettslige gebyrer) vokste til over kr 577 000. Nemnda valgte å realitetsbehandle saken selv om den hadde vært hos namsmannen, for å vurdere om det forelå rettslig grunnlag for å si opp lånet tidlig i låneperioden. Nemnda presiserte at deres myndighet var begrenset til å vurdere de utenrettslige omkostningene (kr 7 000). Spørsmål om renter og rettslige gebyrer falt utenfor deres kompetanse.

Nemnda vurderte om lånet ble rettmessig sagt opp i 2017. De fant at kravet til «vesentlig mislighold» var oppfylt, ettersom klager hadde vært i vedvarende mislighold helt fra kreditten ble utbetalt i 2016. Siden klager ikke hadde fremmet innsigelser før saken gikk til namsmannen, og misligholdet var reelt, fant ikke nemnda grunnlag for å si at inkassoforetaket hadde opptrådt i strid med god inkassoskikk. Det store totalbeløpet skyldtes i hovedsak manglende betaling over mange år. Inkassoforetaket fikk medhold.

Ikke-aksepterte avgjørelser

Det er en høy grad av etterlevelse i bransjen av nemndas avgjørelser. Det var ingen saker i 2025 som ikke ble akseptert av foretaket.