Bank, finans og verdipapirfond
Fagområdet Bank, finans og verdipapirfond behandler klager fra forbrukere som gjelder rettslige tvister med finansforetak, finansieringsselskap, kredittforetak og verdipapirforetak. I saker som gjelder uautoriserte betalingstransaksjoner, er det finansforetaket som skal bringe saken inn for Finansklagenemnda.
Trender og utvikling i 2023
Det har vært en kraftig økning av antall klagesaker innenfor fagområdet de siste årene. I 2023 endte saksinngangen på 2207 saker, noe som er en dobling av antall saker sammenlignet med 2019. Ny finansavtalelov trådte i kraft 1.1.2023 og denne har fått anvendelse i flere av sakene som har blitt behandlet i løpet av året.
Av sakene som ble behandlet i sekretariatet, fikk forbruker medhold i 45,5 prosent av sakene. Ca. 1/3 av disse sakene ble løst i favør av klager før sekretariatet hadde behandlet dem ferdig og avgitt sin rettslige vurdering av tvisten. Dette er omtrent på samme nivå som tidligere år. Årsakene til at sakene blir løst før sekretariatet har behandlet dem ferdig kan for eksempel være at det tilkommer nye opplysninger i saksbehandlingen som gjør at foretaket endrer syn, eller det kan være slik at flere saker henger innbyrdes sammen slik at løsning av en sak gjør at de andre bortfaller.
Flest saker er det innenfor tvister om transaksjoner på konto og hvor forbruker har vært utsatt for svindel. Dette var tema i 706 av sakene som ble mottatt i 2023. Ofte er spørsmålet om betalingstransaksjonen som ledd i svindelen er gyldig autorisert (gammel finansavtalelov) eller godkjent (ny finansavtalelov) av kontohaveren. Tvisten gjelder også ofte om banken har overholdt plikten til å tilbakeføre beløpet til forbrukeren.
Det er mange varianter av svindel og det siste året har antall klager knyttet til investeringssvindel økt mye. I flere av disse sakene har forbrukeren blitt kontaktet av noen som utgir seg for å være investeringsrådgivere og som skal hjelpe hen med å investere penger, gjerne ved å laste ned programvaren Anydesk hvor svindleren får tilgang til forbrukers PC. Forbrukeren blir så forledet til å gi fra seg kode og sikkerhetsopplysninger til BankID og som svindleren benytter til å ta ut penger fra forbrukerens konto.
«Mange tvister om investeringssvindel»
Økingen i forbruksgjeld i befolkningen har også ført til en nokså stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbruker mener at finansforetaket ikke har foretatt en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. I 2023 ble det mottatt 453 klagesaker knyttet til låneopptak, noe som er en økning på hele 131 prosent siden 2019.
Finansklagenemnda mottar også mange saker knyttet til oppsigelse og opprettelse av kundeforhold. Det ble mottatt 168 slike saker i 2023. I de fleste av disse sakene har finansforetaket sagt opp kundeforholdet med begrunnelse i manglende kundekontroll etter hvitvaskingsregelverket.
En helt ny type klage i 2023, er klager på Folkefinansieringsforetak. Her har forbruker finansiert lån i selskaper via folkefinansiering og hvor forbruker mener at folkefinansieringsforetaket har misligholdt sin undersøkelses-, omsorgs- og informasjonsplikt. Det ble mottatt 70 slike saker i 2023. Resultatet i sakene vil først bli avklart i 2024.
Nemndspraksis
Det var en relativt liten økning i antall nemndssaker i FinKN Bank i 2023 sammenholdt med økningen i antall klagesaker til sekretariatet. Av saker som ble behandlet i sekretariatet var det 8 prosent som gikk videre til nemndsbehandling. Aller flest saker var den innenfor tvist om transaksjoner på konto, opptak av lån og oppsigelse av kundeforhold. Nemnda ga forbruker medhold i 35,2 prosent av sakene som ble behandlet, noe som er på linje med 2022.
Investeringssvindel
I FinKN 2023-66 behandlet nemnda en sak der kontohaveren hadde blitt oppringt av en som oppgav at han var fra Økokrim. Kontohaveren oppga BankID kode og passord til svindleren for å teste at et system virket etter en hendelse. Som et ledd i testen skulle innringeren først overføre kr 100 000 til kontohavers konto, som kontohaveren skulle føre tilbake til innringeren. Det kontohaveren ikke visste var at det var hennes egne penger hun fikk inn på kontoen sin og som hun etterpå førte over til svindleren. Nemnda uttrykte tvil om det forelå et gyldig samtykke til overføringen, men konkluderte enstemmig med at betalingene ikke var gjennomført med gyldig samtykke fra kontohaveren.
Kjærlighetssvindel
Nemnda har behandlet flere saker om en svindelmetode som kalles "Kjærlighetssvindel”. Her blir sårbare offer manipulert til å tro at hen har et kjærlighetsforhold til svindleren. Offeret blir ofte kontaktet på sosiale medier som Instagram eller Facebook.
I FinKN 2023-592 behandlet nemnda en sak der kontohaver hadde oppgitt BankID til en person hun hadde møtt på nettet. Svindleren fikk også tilgang til hennes engangskodeapp. Betalingene skjedde også ved at kontohaveren oppsøkte bankens lokaler for å overføre penger til svindleren. Til sammen ble det overført kr 686 897. Kontohaver ble advart av banken om svindel og ble frarådet overføringene, uten banken tok skritt for å stanse betalinger. Nemnda kom til at banken burde ha grepet inn, og konkluderte med erstatningsansvar for banken. Banken har ikke akseptert nemndas avgjørelse.
Kundeforhold
I avgjørelse 2023-626 avslo en lokal sparebank søknad om kundeforhold fra utenlandske sesongarbeidere og spørsmålet i saken var om banken hadde saklig grunn til å nekte kontoåpning. Banken viste til sitt lokale nedslagsfelt og at kunder som utgangspunkt måtte være fast bosatt i området. Den aktuelle gruppen sesongarbeiderne kom fra Filippinene som er et høyrisikoland etter hvitvaskingsregelverket. Klagerne var bosatt innenfor bankens nedslagsfelt når de var i Norge. Nemnda la til grunn at klagerne hadde behov for lokale banktjenester når de var i Norge og at avslaget ikke var saklig begrunnet. Ikke-aksepterte avgjørelser
Av nemndas avgjørelser var det fem saker som ikke ble akseptert av finansforetakene. Alle sakene gjaldt svindel og tvist om transaksjoner. En av sakene er nevnt ovenfor; FinKN 2023-592 (Kjærlighetssvindel). I denne saken er finansforetaket ikke enig i nemndas vurdering av erstatningsansvar. I de andre sakene er finansforetakene ikke enig i nemndas vurdering av om forbrukeren kan anses å ha samtykket til transaksjonene.