Bank, finans og verdipapirfond
Fagområdet Bank, finans og verdipapirfond behandler klager fra forbrukere som gjelder rettslige tvister med finansforetak, finansieringsselskap, kredittforetak og verdipapirforetak. I saker som gjelder uautoriserte betalingstransaksjoner (finansavtaleloven § 37 (2) b), er det finansforetaket som skal bringe saken inn for Finansklagenemnda.
Trender og utvikling i 2022
Det har vært en stor økning av antall klagesaker innenfor fagområdet de siste årene og siden 2017 har saksinngangen økt med mer enn det dobbelte.
Størst økning er det av tvister om uautoriserte transaksjoner og her har antall klagesaker økt med 71,5 prosent sammenlignet med fjoråret. I de fleste sakene har klager mottatt en e-post eller SMS som angivelig kommer fra kjente avsendere, og hvor klager blir forledet til å trykke på en lenke og gi fra seg kortnummer og sikkerhetsopplysninger.
«Kraftig økning av tvister om uautoriserte transaksjoner.»
Det er finansforetaket som skal bringe slike tvister inn for Finansklagenemnda eller for domstolene dersom beløpet ikke tilbakeføres kunden. Dette følger av finansavtaleloven § 37 (1) og (2). Forbrukertilsynet har fulgt opp bankers etterlevelse av regelverket og etterlevelsen har blitt betydelig bedret i løpet av 2022.
Finansklagenemnda mottok også mange klager knyttet til bankers oppsigelse av kundeforhold. I de fleste av disse sakene har banken sagt opp kundeforholdet fordi kunden ikke har svart tilfredsstillende eller dokumentert tilstrekkelig i forbindelse med bankens kundekontroll etter hvitvaskingsregelverket.
Nemndspraksis
Antall saker behandlet i FinKN Bank gikk ned med 13 prosent fra 2021. De fleste sakene i nemnda gjaldt tvister om phishing, oppsigelse av konto, og utlån.
Phishing
Høyesterett behandlet høsten 2022 en sak der en svindler hadde tatt telefonisk kontakt med en eldre dame, utgitt seg fra å ringe fra banken og forledet henne til å gi fra seg passord og sikkerhetsopplysninger, for deretter å tappe penger fra hennes konto. Svindelmetoden benevnes som «Olga-svindel».
Spørsmålet i saken var om forbrukeren forsettlig hadde brutt vilkårene for personlige sikkerhetsanordninger, med fullt ansvar for tapet som konsekvens etter finansavtalelovens § 35 tredje ledd. Høyesterett la til grunn at forbrukeren ikke var seg bevisst pliktbruddet og forbrukeren fikk medhold.
Nemnda har avgjort flere lignende saker etter at Høyesterettsdommen ble avsagt.
I avgjørelse 2022-978 ble klagerne oppringt av personer som utga seg for å være fra politiet. Svindlerne opplyste at noen hadde brutt seg inn på klagernes bankkontoer, og for at de skulle klare å stoppe transaksjonene måtte klagerne være raske og godkjenne forespørsler på sin BankID på mobil. Svindlerne lyktes med å gjennomføre elleve transaksjoner fra klagers konto. Klagerne fikk enstemmig medhold i nemnda.
I avgjørelse 2022-1020 oppga svindleren at han ringte fra bankenes felles sikkerhetssentral. Innringeren forledet klager til å oppgi BankID-opplysninger flere ganger. Klager hadde tidligere på dagen mottatt en henvendelse om at hennes BankID var sperret, som svindleren viste til. Klager oppga koden til tross for at hun fikk en melding fra banken om at "koden er HEMMELIG og må ALDRI deles med noen, heller ikke banken". Flertallet i nemnda ga klager medhold. Mindretallet viste til at klager måtte ha vært seg bevisst pliktbruddet da hun delte koden til tross for advarselen.
Pengespill
I avgjørelse 2022-469 hadde klager, over en periode på seks måneder, benyttet sitt Visa-kort til å gjennomføre betalinger på til sammen kr 511 453 til PionPay og quickbit.com. Klager mente at banken visste om hennes spilleavhengighet, og at banken skulle ha stanset transaksjonene. Hun viste til at banken skulle satt en sperre på kortet, som hun selv ikke kunne fjerne, og at banken var erstatningsansvarlig. Flertallet i nemnda konkluderte med ansvar for banken, redusert med 50 prosent på grunn av klagers medvirkning.
«Finansklagenemnda har den siste tiden mottatt flere klager knyttet til pengespill.»
Oppsigelse av kundeforhold
FinKN Bank har behandlet flere saker knyttet til oppsigelse av kundeforhold.
I avgjørelse 2022-234 hadde banken sagt opp kundeforholdet til klager, med unntak av en depositumskonto i husleieforhold, fordi klager ikke kunne dokumentere midlenes opprinnelse. Klager opplyste at kontantinnbetalingene var lønn som hun hadde mottatt som prostituert. Nemnda ga banken medhold. Selv om det ikke var grunn til å betvile klagerens forklaring, kunne ikke banken basere seg utelukkende på kundens opplysninger uten dokumentasjon.
Ikke-aksepterte avgjørelser
Av nemndas avgjørelser var det til sammen elleve saker som ikke ble akseptert av bankene. Ni av sakene gjaldt Olga-svindel og hvor bankene mente at klager hadde opptrådt forsettlig ved å røpe sikkerhetsinformasjon til svindleren. Samtlige av sakene ble behandlet før Høyesterett avsa dom om Olga-svindel.
En avgjørelse, 2022-692, gjaldt avvikling av kundeforhold etter bankens hvitvaskingskontroll. Banken hevet klagers konto- og låneavtaler med øyeblikkelig virkning og med frist for å innfri boliglån på 14 dager. Her mente nemnda at det ikke var grunnlag for umiddelbar heving.
I avgjørelse 2022-53 mente klager at han ikke hadde mottatt varsel om renteendring og at han derfor hadde krav på den opprinnelige rentesatsen. De omtvistede meldingene om renteendring kunne ikke påvises i klagers nettbank. Nemnda påpekte at det er banken som må sannsynliggjøre at meldingene var sendt og ga klager medhold.