Inkasso

Fagområdet Inkasso omfatter klager fra forbrukere mot inkassoforetak om forpliktelser etter inkassoloven. Loven regulerer skyldners plikt til å erstatte fordringshavers nødvendige kostnader ved den utenrettslige inndrivingen. Finansklagenemda behandler tvister om grunnlaget for erstatningsplikten.

Trender og utvikling i 2021

Etter en relativt stor økning i antall klagesaker fra 2017 til 2020, var det en nedgang på 29 prosent i antall klager fra 2020 til 2021. Det er noe uklart hva som var årsaken til nedgangen, men det antas å ha sammenheng med en lavere inngang av inkassosaker hos inkassoforetakene.

det var en nedgang på 29 prosent i antall klager fra 2020 til 2021

De fleste sakene dreier seg om tvister om krav der det er iverksatt inkasso og hvor klager har bestridt kravet. Det er også mange tvister knyttet til mangelfull varsling av krav, at det er beregnet for høyt salær, eller at klager mener at inkassoforetaket skulle ha slått sammen kravene.

Finansklagenemnda ser en økning i antall saker der klager både klager inn finansforetaket og inkassoforetaket. Et typisk eksempel på dette er at det både klages på at kreditten skulle ha vært frarådet og samtidig at det ikke skulle ha påløpt inkassosalær. Disser klagene treffer flere fagområder i Finansklagenemnda og det opprettes da en klage både mot finansforetaket og mot inkassoforetaket.

Omstridte krav

Det er flere saker i FinKN Inkasso som omhandler oppsigelse av lån og vurdering av "vesentlig mislighold". I sak FinKN 2021-601 var klager uenig i et krav om treningsavgift. Av kontrakten fremgikk det at denne hadde bindingstid frem til 22.9.2020. Den 13.9.2020 ba klager treningssenteret om å bekrefte at den tidsbegrensede avtalen ble avsluttet. Senteret svarte 15.9.2020 at bindingstiden var utsatt med tre måneder fordi senteret var nedstengt i tre måneder grunnet Korona. Nemnda kom til at klager hadde rimelig grunn til å få vurdert sin innsigelse, og at klager ikke pliktet å betale de utenrettslige kostnadene i saken.

Mangelfull varsling av krav

Nemnda har behandlet flere saker der klager mener å ikke ha mottatt faktura og varsler. I sak FinKN 2021-437 hadde innklagede sendt purring og inkassovarsel distribuert via Vipps eFaktura. Klager anførte at kravet ikke var korrekt varslet da han ikke hadde noen avtale med innklagede om e-faktura. Nemnda viste til at dersom man ikke ønsker å motta faktura via Vipps, kan man opprette avtalegiro eller deaktivere Vipps Regninger og Vipps eFaktura. Nemnda la til grunn at både purring og inkassovarsel hadde blitt sendt til klager på en betryggende måte. Inkassoforetaket fikk medhold.

Formkrav

Klager har fått medhold i flere saker fordi varslene ikke tilfredsstiller lovens krav. I sak FinKN 2021-832 mente klager at han ikke hadde mottatt faktura og varsel og at innklagede hadde opptrådt i strid med god inkassoskikk. Nemnda la til grunn av varslene var betryggende avsendt, men vurderte av eget tiltak de fremlagte varslene. Nemnda viste til at det i teksten i varslene ikke var angitt tidsrom for renteberegningen, eller hvilken sats som var benyttet. Betalingsoppfordringen tilfredsstilte derved ikke lovens krav, og klageren pliktet ikke å betale inkassokostnadene i saken, jf. inkassoloven § 17 fjerde ledd siste setning.

Ikke-aksepterte avgjørelser

Det er en høy grad av etterlevelse i bransjen av nemndas avgjørelser. Det var kun en sak i 2021 som ikke ble akseptert av inkassoforetaket, se sak FinKN 2021-828. Saken gjaldt varsel om stenging av strøm. Flertallet i nemnda la til grunn at det ikke hadde vært direkte kontakt mellom fordringshaveren og klageren, og at det heller ikke var sendt noe stengevarsel direkte fra fordringshaveren til klageren.

det er en høy grad av etterlevelse i bransjen

Nemndas flertall viste til at verken fordringshaver eller innklagede hadde ment å iverksette varslene om stenging, og den repeterende bruken av stengevarsler var derfor etter flertallets syn var i strid med god inkassoskikk. Klager fikk medhold.