Personforsikring
Fagområdet personforsikring omfatter reisesykeforsikring, ulykkesforsikring, yrkesskadeforsikring, barneforsikring, kritisk sykdom forsikring, behandlingsforsikring, liv– og uføreforsikring, pensjon samt personskadeoppgjør bl.a. under bilansvarsloven.
Hovedlinjer 2022
Finansklagenemnda Person behandler hvert år mange ulike typer problemstillinger innenfor erstatnings- og forsikringsretten, og flere av disse er gjengangere. En typisk problemstilling er om det foreligger årsakssammenheng mellom en ulykke og senere plager, eller om en skade under ballspill skyldes en ulykkeshendelse. Et annet eksempel er om en arbeidstaker må tåle å få redusert utbetaling fordi skaden skyldes at han har opptrådt grovt uaktsomt. Også covid-19 har medført klagesaker. Noen av disse gjelder mer tradisjonelle problemstillinger innenfor reisesyke, mens andre klager gjelder nye problemstillinger. Dette gjelder spørsmål om covid-19 og yrkessykdom. Nemnda behandlet to slike saker i 2022.
Nemndspraksis
Covid-19 og yrkessykdom
I avgjørelse 2022-1082 jobbet klager i barnehage, da hun fikk påvist covid-19. Klager ble henvist til kardiolog, gastroskopi og rehabilitering på grunn av plager i etterkant. Røntgen thorax viste ingen patologi, CT viste ingen tegn til koronarsykdom og blodprøver og spirometriundersøkelse var normale. Selskapet bestred ikke at klager var påført smitten på sitt arbeid, men anførte at det ikke forelå en yrkessykdom iht. yrkessykdomsforskriften, da klager ikke hadde fått alvorlige komplikasjoner. Etter nemndas syn måtte yrkessykdomsforskriften forstås slik at det kreves faktisk årsakssammenheng mellom klagers covid-19-smitte og de plagene som hadde medført behov for medisinsk oppfølging. Basert på de sakkyndige vurderingene var nemndas klare oppfatning at det forelå medisinsk uenighet om dette. Det var behov for medisinsk kompetanse og muntlig bevisføring for å klargjøre spørsmålet om årsakssammenheng og saken ble avvist.
Covid-19 og yrkessykdom
Avgjørelse 2022-1083 gjaldt en sykepleier som i februar 2021 fikk påvist covid-19. I den saken bestred selskapet at hun var påført smitten på sykehuset hun jobbet, noe nemnda var uenig i. Selskapet hadde videre anført at klager ikke hadde fått alvorlige komplikasjoner, og at det dermed ikke forelå en yrkessykdom iht. forskriften. Nemnda gjentok at yrkessykdomsforskriften måtte forstås slik at det kreves faktisk årsakssammenheng mellom klagers covid-19-smitte og de plagene som hadde medført behov for medisinsk oppfølging. Det var også i denne saken behov for medisinsk kompetanse og muntlig bevisføring for å klargjøre spørsmålet om årsakssammenheng, og saken ble avvist.
Covid-19 og reisesyke
I avgjørelse 2022-810 hadde klager testet positivt for covid-19 under en feriereise, og måtte tilbringe syv dager i isolasjon i leiligheten hun bodde i. Hun krevde erstatning for tapt ferie for disse dagene. Selskapet avslo kravet da det ikke forelå legeordinert sengeleie.
«Pålagt isolasjon pga. covid-19 likestilles med legeordinert sengeleie.»
Nemnda bemerket at isolasjonen var begrunnet i sykdommens art og myndighetenes regler på feriestedet, og innebar at klager ikke hadde noe annet valg enn å oppholde seg i ferieleiligheten. Etter nemndas syn måtte den pålagte isolasjonen i relasjon til vilkårene likestilles med legeordinert sengeleie, og klager ble gitt medhold.
Pensjon
I avgjørelse 2022-528 hadde klager tegnet individuell pensjonsavtale i 1971, og alderspensjon ble utbetalt fra 2005. Høsten 2021 ba selskapet om oppdaterte kundeopplysninger og relevant dokumentasjon som ledd i løpende oppfølging etter hvitvaskingsloven § 24. På bakgrunn av manglende opplysninger fra klager anførte selskapet at det med hjemmel i hvitvaskingsforskriften § 4-13 kunne stanse pensjonsutbetalingen, noe klager bestred. Nemnda bemerket at selskapet, etter hvitvaskingsforskriften, kunne gjennomføre delvis avvikling av kundeforholdet ved å begrense eller sperre bestemte produkter og tjenester, relatert til de kundetiltak som ikke lot seg gjennomføre. En slik delvis avvikling kunne være ikke å utbetale en løpende pensjonsbetaling frem til selskapet hadde mottatt de nødvendige opplysningene.
Advokatutgifter
I tidligere avgjørelser fra nemnda, som har drøftet retten til dekning av utgifter til juridisk bistand, har det tradisjonelt vært vist til et culpa-ansvar for erstatningsbetingende uaktsomhet fra selskapets side. Ved profesjonsansvar er culpanormen i rettspraksis forutsatt å være streng, jf. Rt-2002-286.
«Ansvar for klagers utlegg til juridisk bistand.»
I avgjørelse 2022-563 stilte nemnda spørsmål ved om rene feilvurderinger fra selskapets side er en form for rettsvillfarelse som kan medføre et objektivt ansvar. Etter en gjennomgang av relevante rettskilder uttalte nemnda;
«Praksis og teori kan derfor tilsi at selskapets misligholdelse av å oppfylle dens egne forpliktelser etter forsikringsavtalen påfører selskapet et erstatningsansvar på objektivt grunnlag. En rettsvillfarelse kan gjelde villfarelse knyttet til relevante regler, avtalens vilkår eller den konkrete bevisbedømmelsen og vurderingen av saken.»
I den konkrete saken kunne ikke nemnda se at selskapets opprinnelige vedtak bygget på noen villfarelse om betalingsforpliktelse, og det var dermed ikke grunnlag for å pålegge selskapet et objektivt ansvar for klagers utlegg til juridisk bistand.
Vilkår i strid med forsikringsavtaleloven
I avgjørelse 2022-812 var spørsmålet om selskapet kunne avslå krav knyttet til alkoholrelatert sykmelding, med henvisning til vilkårenes begrensning for sykmelding som skyldes selvpåført skade. Nemnda uttalte at vilkårsunntaket for "selvpåført skade" ikke var tilstrekkelig konkret utformet til at det kunne begrunne et avslag. Det måtte ses i sammenheng med andre vilkårsbestemmelser.
Forsikringsavtaleloven § 13-13
Nemnda har i to saker uttalt at selskapet ikke har gitt beskjed om avkortning i tide og klager har dermed fått medhold.
«Selskapenes plikt til å gi beskjed uten ugrunnet opphold.»
I avgjørelse 2022-649 varslet selskapet avkortning under yrkesskadeforsikringsloven kort tid etter at fristen etter fal. § 13-13 startet å løpe, mens avkortning under tilleggsdekningen først ble varslet ca. 5 måneder senere. Selskapet kunne dermed ikke avkorte under tilleggsdekningen.
I avgjørelse 2022-974 gikk det mer enn to år fra kravet fra de etterlatte ble meldt til avkortning ble varslet. Etter en konkret vurdering fant nemnda at beskjeden ikke var gitt innen fristen.
Ikke-aksepterte avgjørelser
Av 29 avgjørelser hvor klager fikk helt eller delvis medhold av nemnda, var det kun to avgjørelser som ikke ble akseptert av selskapet.
I avgjørelse 2022-632 ble klager skadet da han skulle gå ned fra en hjullaster på jobb. Saken reiste spørsmål om hendelsen var en arbeidsulykke, subsidiært om selskapet gjennom sin opptreden hadde bundet seg til å anse hendelsen som en arbeidsulykke. Etter en konkret vurdering fant nemnda at selskapet i sin dialog med klager hadde gitt han en berettiget forventning om erstatning under yrkesskadeordningen, og selskapet måtte anses for å ha bundet seg til å akseptere hendelsen som en arbeidsulykke.
Avgjørelse 2022-942 gjaldt en klager som falt på kneet på jobb. Saken reiste spørsmål om det forelå årsakssammenheng mellom skadehendelsen og klagers kneplager, samt om selskapet i henhold til vilkårene var forpliktet til å innhente en spesialisterklæring. Nemnda kunne ikke se at årsakssammenheng var sannsynliggjort. Slik vilkårene var utformet var derimot selskapet forpliktet til å sørge for at saken ble vurdert av en spesialist. Nemnda viste bl.a. til uklarhetsregelen og avtaleloven § 37 første ledd nr. 3 i sin begrunnelse.