Personforsikring

Fagområdet personforsikring omfatter reisesykeforsikring, ulykkesforsikring, yrkesskadeforsikring, barneforsikring, kritisk sykdom forsikring, behandlingsforsikring, liv– og uføreforsikring, pensjon samt personskadeoppgjør bl.a. under bilansvarsloven.

Hovedlinjer 2021

Finansklagenemnda Person behandler hvert år mange ulike typer problemstillinger innenfor erstatnings- og forsikringsretten og flere er gjengangere. En typisk problemstilling er om det foreligger årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og senere plager eller om en skade på fotball – eller håndballbanen skyldes en ulykkeshendelse. Et annet eksempel er om forsikringssøker opplyste om alt han burde da han tegnet forsikring. Slik var det også i 2021. Sekretariatet mottok i tillegg et par klager innenfor et nytt område; godkjenning av Covid – 19 som yrkessykdom. Ingen av sakene ble behandlet av Finansklagenemnda Person i 2021.

ingen saker avgjort av nemnda om Covid-19 og yrkessykdom

Nemndspraksis

Covid -19 og avbestillingsforsikring

Covid- 19 har også fått betydning for reiseforsikring. I avgjørelse 2021-237 behandlet nemnda klage fra en mann som hadde hatt lungekreft i mange år og som avbestilte ferien fordi han ikke ønsket å utsette seg for risikoen Covid -19 utgjorde ved utenlandsreise. Han fremla derimot ingen legeerklæring om at avbestillingen skyldtes "uventet akutt og behandlingskrevende sykdom" eller "akutt forverring av kronisk lidelse", som var et krav i hans forsikringsavtale. Han fikk derfor ikke dekket reisekostnadene.

frykt for Covid–19 gir deg ikke krav på å få dekket kostnader til avbestilling

Yrkesskadeforsikring og hyttekontor

Under pandemien ble hjemmekontor en del av hverdagen for mange, og noen flyttet kontoret til hytta. Det hadde også klager gjort i avgjørelse 2021-1161. Han avholdt et møte med en forretningsforbindelse på hytta. Skaden inntraff da klager og forretningsforbindelsen bar et bord som forretningsforbindelsen skulle låne til sin datters konfirmasjon. Saken reiste spørsmål om klager var omfattet av yrkesskadeforsikringen da skaden skjedde. Nemnda påpekte at formålet med å bære bordet ikke var å utføre arbeid og heller ikke skjedde i arbeidsgivers interesse. Klager var derfor ikke i arbeid da han skadet seg, og han var dermed ikke omfattet av yrkesskadeforsikringen.

Feil i journalnotater

Nemndas saksbehandling er skriftlig og dette får betydning for vektlegging av bevis. Nemnda har flere ganger uttalt at den generelt tillegger tidsnære beviser større vekt enn beviser som har tilkommet senere, særlig gjelder dette beviser som er tilkommet etter at det oppsto uenighet med selskapet. Dette er i tråd med prinsipper trukket opp i rettspraksis, men også et utslag av nemndas skriftlige saksbehandling. Dette er gjentatt i flere saker i 2021, herunder i FinKN 2021-1. I denne saken anførte klager at et journalnotat fra fysioterapeuten var feil. Til det bemerket nemnda at spørsmål om journalnotater er feil eller feildatert, ikke egner seg for skriftlig nemndsbehandling, men må eventuelt være gjenstand for muntlige forhandlinger for de ordinære domstoler.

spørsmål om feil i journalnotater er ikke egnet for nemndas skriftlige saksbehandling

Forsikringsavtaleloven

I 2021 stilte nemnda spørsmål om selskapet kunne ta forbehold om at det ikke var ansvarlig hvis den forsikrede ble arbeidsufør innen to år etter at han ble medlem av en pensjonsordning med uføredekning og innskuddsfritak, jf. fal. § 19-10, se avgjørelse 2021-427 og 2021-631. Dette ble avklart i avgjørelse 2021-819. Bl.a. taler systematikken i loven klart for at fal. § 19-10 skal kunne benyttes for dekningene og nemnda la det til grunn.

I avgjørelse 2021-559 uttalte nemnda at fal. § 12-11 første ledd kun gjelder for livsforsikring. Det får bl.a. betydning for hvilke forbehold et selskap kan ta, når det tilbyr en midlertidig dekning i forbindelse med søknad om sykeforsikring.

Ikke-aksepterte avgjørelser

Av 27 avgjørelser hvor klager fikk helt eller delvis medhold av nemnda, var det kun fire avgjørelser som ikke ble akseptert av selskapet. Avgjørelse FinKN 2021-427 har likevel blitt akseptert av Gjensidige i ettertid.

FinKN 2021-50 gjaldt en lege som både jobbet som fastlege og kommunelege. Hun var omfattet av en yrkesskadedekning som kommunelege. En av pasientene angrep legen ved flere anledninger og tente på bilen hennes. Nemnda ga under tvil legen medhold i at kommunens yrkesskadeforsikringsselskap var ansvarlig for en av hendelsene og at den hendelsen hadde medført en varig medisinsk invaliditet på minst 7%. Nemnda tok ikke stilling til hvilket økonomisk tap som eventuelt forelå, da dette ikke egnet seg for skriftlig nemndsbehandling.

FinKN 2021-631 gjaldt en klager som fikk godartet hjernesvulst og måtte slutte i jobben som direktør. Han startet deretter i ny jobb i 100% stilling, men med en betydelig lavere lønn. Han ble innmeldt i arbeidsgivers innskuddspensjonsordning. Han mottok etter hvert 70% uføretrygd fra Nav, men fortsatte å jobbe fullt i flere år før helsen ble verre og han ble ufør. Saken reiste blant annet spørsmål om klager var 100% arbeidsdyktig ved innmelding i innskuddspensjonsordningen og om han hadde rett til innskuddsfritak. Nemnda uttalte at en arbeidstaker kan være fullt arbeidsfør (100 %) i en stilling samtidig som vedkommendes arbeidsførhet i andre stillinger er redusert i en slik grad at vedkommende pga. reduksjonen mottar offentlige ytelser. Slik vilkårene var formulert, var klager 100 % arbeidsdyktig ved innmeldingen. Klager hadde krav på innskuddsfritak.

en arbeidstaker kan være fullt arbeidsfør i en stilling samtidig som vedkommendes arbeidsuførhet i andre stillinger er redusert i en slik grad at vedkommende pga. reduksjonen mottar offentlige ytelser

I FinKN 2021-1167 tok nemnda stilling til om klager var arbeidstaker og i arbeid, da han falt ned fra en container på en campingplass, jf. yfl. §§ 2 og 10. Etter en konkret vurdering konkluderte nemndas flertall med at så var tilfelle, mens mindretallet mente saken burde avvises.