Skadeforsikring

Fagområdet skadeforsikring omfatter alle typer tingforsikring. Det vil si forsikringer innenfor motorvogn (bilansvar, kasko, kollisjon) bygning-innbo, reise, rettshjelp, båt, verdigjenstander, arbeidsledighet, utgiftsdekninger, dyr, transport og næring. Videre omfattes ulike typer ansvarsforsikringer, både privat og profesjon.

Hovedlinjer 2021

Innen skade og ansvarsforsikring mottas det fortsatt flest klagesaker knyttet til produktene bygning-innbo, motorvogn og reise.

Når det gjelder klagesaker knyttet til bygning og innbo, er det særlig spørsmålet om en skade har oppstått plutselig, altså i løpet av et døgn, det tvistes om. Dette er som oftest en forutsetning for at en skade skal være dekningsmessig.

Det mottas stadig klager der det hevdes at selskapet har misligholdt sin informasjonsplikt ved inngåelse av forsikringsavtalen. De typiske eksemplene er at klager mener selskapet har unnlatt å informere om vesentlige begrensninger i forsikringsavtalen, eller sørget for at klager har fått de forsikringsdekningene klager har behov for. Disse klagene er ikke knyttet til et enkelt forsikringsprodukt. Slik bestemmelsene er i gjeldende forsikringsavtalelov er det ikke enkelt å nå frem med en klage på dette grunnlaget.

flest klager innenfor bygning-innbo, motorvogn og reise

Nemndspraksis

Reiseforsikring

Som nevnt har Finansklagenemnda mottatt mange klager knyttet til reiseforsikring og ulike problemstillinger knyttet til koronasituasjonen. Da koronasituasjonen i seg selv ikke gir rett til å avbestille eller avbryte en reise, er klager i de fleste sakene ikke gitt medhold i sine krav om erstatning for kostnader til avbestilling eller reiseavbrudd.

koronasituasjonen i seg selv gir ikke rett til å avbestille eller avbryte en reise

Flere forsikringsvilkår krever blant annet at dekning for reiseavbrudd skyldes en evakuering iverksatt eller beordret av UD, og spørsmålet for nemnda har da vært om UDs reiseråd kunne anses som en evakuering. Dette har nemndas flertall flere ganger besvart benektende, se blant annet FinKN 2021-131.

Nemnda har også i flere avgjørelser tatt stilling til hva som ligger i vilkårskravet om at det skal være farlig å reise til reisemålet. Nemnda har konkludert med at innreise til byer og land som er rammet av koronapandemien, ikke innebærer at det er farlig å reise til reisemålet. Se for eksempel FinKN 2021-329.

I flere avgjørelser har også nemnda tatt stilling til spørsmålet om innreise har vært umulig som følge av koronasituasjonen. En generell fraråding av reisen som følge av smittehensyn har ikke blitt ansett som grunnlag for avbestilling etter vilkårene. Se blant annet FinKN 2021-362 og FinKN 2021-760. I FinKN 2021-511 kom derimot nemnda til at klagers tap skulle dekkes, da innreise var umulig som følge av at det ikke gikk noen fly til reisemålet på avreisetidspunktet.

En annen problemstilling knyttet til koronasituasjonen nemnda har tatt stilling til, er hvorvidt reiseforsikringen i det hele tatt er gyldig dersom det på avreisetidspunktet foreligger et reiseråd fra UD knyttet til reisemålet. Vilkårene oppstiller i disse tilfellene ofte et krav om at reisen skal være strengt nødvendig. I FinKN 2021-563 kom nemnda til at reise for å delta i begravelse til nær familie var å anse som en strengt nødvendig reise.

Andre problemstillinger – lovforståelse

Til tross for at forsikringsavtaleloven(fal.) ikke er av nyere dato, behandler nemnda fortsatt en del saker knyttet til forståelsen av loven. I FinKN 2021-524 uttalte nemnda at selskapet ikke kan påberope seg oversittelse av fal. § 8-5 1 ledd overfor en skadelidt. I FinKN 2021-993 uttalte nemnda at fal. 8-5 1. ledd heller ikke kan påberopes ved regresskrav.

Også spørsmålet om selskapet har overholdt kravene i fal. § 2-2 om informasjon i forsikringsbeviset genererer fortsatt saker for nemnda. Se blant annet FinKN 2021-117 der nemnda kom til at selskapet ikke hadde inntatt informasjon om en sikkerhetsforskrift i beviset i samsvar med lovens krav.

Ikke–aksepterte avgjørelser

Ut fra antallet avgjørelser Finansklagenemnda Skade avga i 2021, anses ikke antall ikke-aksepterte avgjørelser som spesielt høyt. Fem av sakene knyttet seg til samme problemstilling, nemlig forståelse av sikredes rettigheter under en rettshjelpsforsikring, herunder forholdet til fal. § 6-3.

Nedenfor kommenteres de fem rettshjelpssakene, samt avgjørelsen knyttet til strl. § 337, da disse anses å være av prinsipiell karakter.

Rettshjelp, se blant annet FinKN 2021-676. Problemstillingen i sakene var at klager hadde kommet i tvist med selger etter kjøp av en bolig. Klager hadde en boligkjøperforsikring, men benyttet ekstern advokat. Boligkjøperforsikringen dekket advokatbistand med offentlig salærsats + kr 200 per time. Da klagers advokat hadde en høyere timepris, søkte klager det overskytende dekket under sin ordinære rettshjelpforsikring som han hadde i samme selskap. I vilkårene for rettshjelpforsikringen fremgikk det på samme måte som i boligkjøperforsikringen, at timesatsen som ble dekket i saker mot selger var offentlig salærsats + kr 200. Selskapet avslo klagers krav under rettshjelpforsikringen med henvisning til at klagers allerede hadde fått dette dekket under sin boligkjøperforsikring og ikke kunne få dekket de samme timene to ganger.

Nemndas flertall kom til at klager også hadde krav på dekning over rettshjelpsforsikringen. Nemnda uttalte blant annet at det i dette tilfellet forelå dobbeltforsikring og klager kan da velge hvilken forsikring han vil bruke inntil han har fått den erstatning han har krav på. Videre at klager i et slikt tilfelle kan kombinere to forsikringer hvis omfanget av den enkelte forsikring ikke er tilstrekkelig til å dekke klagers tap. Flertallet kom videre til at vilkårenes begrensning knyttet til timesats, ikke var det samme som klagers tap, samt at timesatsbegrensningen heller ikke kunne knyttes til hva som måtte anses som rimelig og nødvendige kostnader for den aktuelle tvisten.

bil tilknyttet gjengmiljø og kjøpt med kontanter – finansiert med ulovlige midler?

FinKN 2021-443 gjaldt spørsmålet om selskapet i forbindelse med en bilbrann, kunne avslå klagers erstatningskrav under henvisning til strl. § 337. Bilen ble betalt med kontanter og hadde tidligere vært tilknyttet gjengmiljø. Nemndas flertall kom her til at selskapet ikke hadde dokumentert at bilen var finansiert med ulovlige midler, var utbytte av en straffbar handling eller utgjorde en ulovlig interesse.