Finanasklagenemda

Dispensasjon 

I 2023 har det blitt avsagt flere avgjørelser der spørsmålet om hvorvidt det er grunnlag for å dispensere fra ilagt gebyr i henhold til bilansvarslova § 17 a, som følge av den gebyrpliktiges helsetilstand, har blitt vurdert.

Nemnda har stadfestet at dispensasjonsadgangen på bakgrunn av helsemessige utfordringer, er snever. I FinKN 2023-159, der klager viste til at han ble alvorlig syk grunnet Covid-19 og var i karantene på et utenlandsk sykehus i gebyrperioden, uttalte nemnda blant annet:

Klager har fremlagt medisinsk dokumentasjon som underbygger hans påstand om store helsemessige problemer høsten/vinteren 2021/2022, og det er ikke grunn til å tvile på at hans sykdom innebar begrensede muligheter for å forlate det landet han oppholdt seg i.

Lovens regel om adgangen til dispensasjon krever imidlertid at sykdommen nærmest må innebære total handlingslammelse. Det skjer svært sjelden i dagens samfunn med mulighet for elektronisk kommunikasjon.

I FinKN 2023-483 ble klager alvorlig syk mens han befant seg i utlandet. Klager fremla dokumentasjon fra utenlandsk sykehus der det blant annet fremgikk at klager ble diagnostisert med blodkreft i gebyrperioden, noe som forårsaket en rekke fysiske og psykiske symptomer. Klager anførte at det, som en følge av sykdommen, var utfordrende for klager å jobbe og møte sine økonomiske forpliktelser. Klager var videre ikke klar over muligheten for å avregistrere kjøretøyet på nett. Grunnet behandling i utlandet hadde klager videre begrenset tilgang til fysisk post.

Nemndas flertall la til grunn at klager hadde flere handlingsalternativer for å unngå mislighold av sin forpliktelse til å betale forsikringspremien, og at han uansett ikke hadde gjort det overveiende sannsynlig at han var helt ute av stand til å få brakt forholdet i orden fra utlandet.

I FinKN 2023-465 påberopte klager både egen sykdom, samt alvorlig sykdom i familien, som grunn for å påklage ilagt gebyr for uforsikret kjøretøy. Klager viste også til at han, som følge av svak økonomi, ikke hadde mulighet til å innfri gebyrkravet. Det aktuelle kjøretøy var videre ikke i kjørbar stand, og hadde stått lagret i gebyrperioden. Nemnda kom til at det opplyste sykdomsforhold ikke var av en slik alvorlighetsgrad at det gjorde klager helt ute av stand til selv eller ved hjelp av andre å sørge for betaling av forsikringspremie i tide eller å avregistrere kjøretøyet for å unngå mislighold og/eller unngå gebyr. Nemnda påpekte imidlertid at det fremgår av lovforarbeidene at Trafikkforsikringsforeningen i «særlige enkelttilfeller» kan ettergi krav, og at den også kan «lempe på et krav ut fra rene innfordringsmessige hensyn». Nemnda anbefalte at Trafikkforsikringsforeningen, i dette spesielle tilfellet, vurderte om det var grunnlag for hel eller delvis ettergivelse av gebyrkravet.

I FinKN 2023-484 anførte klager, i tillegg til utfordringer knyttet til egen sykdom, at gebyr måtte ettergis som følge av at klager hadde vansker med å benytte den digitale løsningen for avregistrering av kjøretøy. Nemnda kom til at ovennevnte ikke var tilstrekkelig til å gi grunnlag for dispensasjon, men uttalte videre:

Slik nemnda forstår klager opplever hun seg selv som nokså hjelpeløs i en digital verden. Dette sammen med helsemessige utfordringer tilsier etter nemndas syn at Trafikkforsikringsforeningen nærmere vurderer saken i lys av uttalelsene i forarbeidene om at foreningen utover dispensasjonsregelen «i særlig enkelttilfeller» kan ettergi hele eller deler av kravet, og at det også er adgang til å lempe kravet ut fra «rene innfordringsmessige hensyn».

Tredøgnsfristen

Nemnda har i 2023 også avsagt en avgjørelse der spørsmålet var om det var grunnlag for gebyrileggelse som følge av at tredøgnsfristen for å tegne forsikring på kjøretøy ved eierskifte, var oversittet. I FinKN 2023-466 var faktum at klager kjøpte en snøscooter, der eierskifte ble gjennomført 23.12.22. Da det ikke var mulig å forsikre snøscooteren via forsikringsselskapets nettløsning, og klager ikke oppnådde kontakt med sin kundekontakt hos forsikringsselskapet i romjulen, ble forsikring først ordnet ved at klager ringte kundeservice 28.12.22. Klager anførte at brudd på plikten til å tegne forsikring måtte anses unnskyldelig som følge av forhold utenfor klagers kontroll. Nemnda ga ikke klager medhold og bemerket at det fra lovgivers side er uttrykkelig uttalt at kontrollansvaret ikke er avhengig av om klager er noe å bebreide. Ansvaret er et objektivt ansvar. Spørsmålet er om klager hadde handlingsalternativer noe klager etter nemndas oppfatning hadde.